(Oversettelse

frafransk

til norsk v/

advokat

Lars E. Mørk.:)

EUROPARÅDET

DEN EUROPEISKE

MENNESKERETTIGHE,TSDOMS

STOL

ANDRE AVDELING

I HENHOLD

TIL GAMMEL

ORDNING

SAK STANGU OG SCUTELNICU

MOT

ROMANIA

(Sak

nr. 53899/00)

DOM

STRASBOURG

3l

januar

2006

(......)

FAKTUM

I. SAKENS

OMSTENDIGHETER

)

A. Den

omtvistede

artikkelen

9. Klagerne,

som er

journalister

r Monitorul

i Iasi,

publiserte i

utgaven

av

27.mai 1997 en

artikkel

med tittelen

"Dejeus

(innenriksministeren)

øks

treffer

Copouhøyden.

Avgang

i Iasi-

politiets

ledelse

",

og

hvis undertittel

var

"Oberst P.S. er

ikke lenger

politimann. Har han

manipulert

milliarder?".

Aftikkelens

innhold er som

følger

"I

henhold

til visse

kilder i

politiets

generalkommisariat har Oberstløytnant

P.

S., avdelingssjef

i

etterforskningsavdelingen

ved

politiet i lasi, sluttet

i sin stilling.

Vi

presiserer

at

P. S, var tillagt

ansvaret

for de viktigste

aktivitetsområdene

i

politiet

i lasi,

nemlig kriminalavdelingen,

økonomiavsnittet

og

rettsavdelingen

etc.

I henhold

til de samme

kildene avgikk

Oberstløytnant

P.

S.

i

går

og avstod

på

det vis fra sin

politikarriere.

Flem til sist

høst ledet

P.S. fylkeskommisariatet

i

politiets

brigade

for bekjempelse

av korrupsjon

og

smugling.

Ettersom

han utmerket

seg ved

kompleksiteten

i de saker

han behandlet

("Schrotter",

"samuel

Frenchel",

etc),

pådro

P. S. seg den

lokales

presses

oppmerksomhet.

Han var blitt

en

kontroversiell

tjenestemann

fordi hans hustru, dommeren,

hadde truffet avgiørelser

i flere

av

sakene

som

han hadde behandlet.

Utnevnelsen

av ham til

avdelingssjefi

etterforskningsavdelingen

var en de

facto degradering.

Årsakene

til at

P. S.

gikk

av

fi'a etterforskningsavdelingen

er ikke

kjent for

øyeblikket.

Offisielt

holder

hans overordnede

det mot

harn at han "har

hatt srnå

resultater å vise til

i sitt arbeide".

Imidlertid er

hans

innblanding

i

visse

affærer

godt

kjent

for ledelsen i

politiets generalkommisariat.

Dessuten

er den avgåtte

sjefen

for "bekjempelse

av kotrupsjon"

i følge visse

kilder

i

politiet

mistenkt

for å

ha vært

med

på

å stifte

Moldova bank

ved å

ha investeft den enorme

sum av ca.

1,5 milliarder

lei,

dvs. 5%

av verdien

av aksjene.

Hans overordnede

prøver

å finne ut av

hvilken sum

P. S. reelt hadde

til

hensikt å

investere

i

denne

banken og

nøyaktig

hvor den

kom fra. At

politirnannen forsøker å

få tilbake

en

del av aksjene

i denne

banken ble

på

et vis bekreftet

av E. C.,

president

i

handels og

industrikammeret

i lasi. "Jeg

diskuterte

med P. S. vedrørende

opprettelsen

av denne

banken og

spurte

om

hans råd som økonom.

Vi

kom til den

konklusjon at

vi ville

investere noen millioner,

i henhold

til

våre

midler", bekreftet

E. C. sotn

vitne"

10. Artikkelen

hadde

med et fotografi av

P. S. med

teksten: " Oberstløytnant

P.

S.

ledet den viktigste

avdelingen

i

fu

lkespolitiet".

RETTSANVENDELSE

(.....)

(...)

B. Domstolens vurdering

40. Domstolen

minner om

sin etablerte

praksis

hvoretter

pressen

spiller en essensiell

rolle

i et demokratisk

samfunn:

Selv om den

ikke må

gå

utover

visse

grenser,

som

først og

fremst har med

beskyttelsen

av

ryktet

og

rettighetene til

tredjemenn,

påligger

det den

ikke desto

mindre å

kommunisere

informasjon og

ideer angående

ethvert

spørsmål

av

generell interesse, herunder

det som angåtr

virkemåten

og

administrasjonen

til den

dømmende

makt, alt

mens den

ivaretar sine

plikter

og

sitt

ANSVAI.

41. Vilkåret

om

"nødvendighet

i et demokratisk

samfunn"

pålegger

Domstolen

å

bestemme

om en

omtvistet

innblanding

har som bakgrunn

et

"tvingende

samfunnsmessig

behov".

De kontraherende

stater

nyter av et visst

rom for skjønn

når

det

gjelder

å bedømme

om eksistensen

av et slikt

behov,

men denne

går

i hop med en

europeisk

kontroll

både med

loven og avg1Ørelsene

som

anvender den,

også når de

er

avsagt

av en

selvstendig domstol.

42.I utøvelsen av

sin myndighet

til å

kontrollere

må

domstolen

vurdere

den

omtvistede

innblanding

i lyset

fra

alle

sakens omstendigheter,

herunder

innholdet av

de

påklagede

utsagn

og konteksten

de

hører hjemme

i. I særdeleshet

påligger

det den

å

bestemme

om

restriksjonen

på

friheten

til å

ytre

seg

var forholdsmessig

til det

etterstrebede

legitime

formål

"og om de

grunnene

som

Høyesterett

påberoper

for å

begrunne

den

var

"relevante

og tilstrekkelige"

(se

M. A. Perna mot

Italia

(

GC)

nr.

48898199,

$

39, CEDH

2003

-Y

ogCumpana

og Mazare

mot Romania

(GC)

nr.

33348196,

$$

89-90,

17.12.2004).

43.I det

foreliggende

tilfelle er

det ikke omstridt

at dommen

mot

klagerne i Høysterett

til

å betale erstatning

til

de fornærmede

sivile

parter

utgjør

"en innblanding

fra den

offentlige

myndighet"

i klagernes

rett til

ytringsfrihet.

Spørsmålet

stiller

seg om en

slik

innblanding

kan rettferdiggjøres

på

grunnlag

av

andre avsnitt

i artikkel

10.

44.

Domstolen

anser, noe som

for

øvrig

ikke har vært

omtvistet

i

saken,

at

innblandingen

var

"i henhold til

lov" idet dommen

baserte seg

på

artiklene 998

og999

om sivilrettslig

rettsbruddsansvar

i Sivillovboken,

og at

den forfulgte et

legitimt

formåI, nemlig "beskyttelsen

av tredjemanns

rettigheter, spesielt

ryktet til

hustruen S.

45.

Domstolen

må imidlertid

verifisere

om denne

innblandingen var

rettferdiggjort

og

"nødvendig i et demokratisk

samfunn".

46.Den

noterer først at

den

påklagede

artikkelen

angikk et tema

med

generell

interesse

og med

særlig aktualitet

for det

rumenske samfunn,

nemlig

påstått

korrupsjon

hos

høyere

funksjonærer

i

politiet

og

den dømmende

myndighet.

47.

Domstolen

minner om at

grensen

for tillatt

kritikk er, som

for

politikere,

videre

for

funksjonærer

som utøver

sine offisielle

funksjoner.

Imidlertid

kan man bare

si at

funksjonærer

bevisst

utsetter

seg for en slik

nøye

kontroll av sine handlinger

og

gester

pånøyaktig samme

vis

som

politikere

og må behandles

på

lik linje med disse

når det

dreier seg

om

kritikk av deres

adferd. Hva

mer et,

må funksjonærer og

spesielt

dommere,

på

grunn

av sin

plikt

til tilbakeholdenhet,

for å

kunne utføre sine

verv nyte

tillit

fra offentligheten

uten å

bli unødvendig

forstyrret.

Det

kan

derfor

vise seg

nødvendig å

beskytte

dem mot

fornærmende angrep

mens de er

i

tjeneste

(Janowski

mot

Polen)

(GC),

nr.25716194,

$

33

CEDH

1999

-I).

48. Selv

om

klagerne

i det foreliggende

tilfelle,

i kraft av den

rolle som er

tillagt

pressen i et demokratisk

samfunn,

hadde

plikt

til å alarmere

offentligheten

om

antatte

feilanvendelser

av den offentlige

myndighet,

innebærer det

å rette direkte

anklager

mot ektefellene

S. en

forpliktelse

for dem

til å skaffe

et tilstrekkelig

faktisk

grunnlag

for det

de har skrevet.

49.På dette

punkt passer

det å

minne om

at

garantien

for

journalister

i artikkel

10 er

underlagt

vilkåret

om at de

interesserte

pafter

handler i

god

tro

med hensyn

til å bringe

frem

eksakt

og troverdig

informasjon

i henhold

til

journalistisk

etilrk

(Cumpana

og

Mazare, sitert

foran,

$$

101-102).

50.

Rett nok

var klagernes

utsagn

først og

fremst formulert

i en spørrende

form,

noe

som

kunne

gi grunn

til

å tenke at

det

ikke dreide seg om

mistanke

om korrupsjon

i

forhold

til P. S.,

men når

man undersøker

utsagnene

i lys av

hele artikkelen

fremgår

det

at de var

faktiske utsagn

og at

klagerne

hadde til

hensikt å kommunisere

et

budskap

til den offentlige

opinionen

som

var

lite

tvetydi

g

(se,

mutatis mutandis,

CumpanaogMazare,fotansiterl,

$

100 ogPerna,foransitert,S

T),nemligatP.

S.

sannsynligvis

hadde behandlet

flere saker

i samarbeide

med

hustruen og at

nå hadde

de til

hensikt å

investere

en betydelig

sum

penger

i en

privat

bank.

51. Men

Domstolen

konstaterer

at under

sakens behandling

for de interne

domstolene

gjorde

klagerne

ikke

på

noe tidspunkt

forsøk

på

å bevise

eksistensen

av et faktisk

grunnlag for deres

skriverier.

Tvert i

mot har de etter

rettsmøtene

den 12.02.

og den

I 9.03.1998

vist seg

ganske

så uinteressert

i

saken,

idet de

uteble fra senere

rettsmøter

i

førsteinstansdomstolen

i Iasi.

De har

likeledes

på

alle

stadier

i

prosedyren

unnlatt

å

fremlegge

det

minste bevis

som

kume underbygge

deres

påstander.

52.I den

grad

klagerne

påberoper

seg at

det var

på

grunn

av

kildevernet

at det var

umulig

for dem

å fremlegge

bevis,

presiserer

Domstolen

at klagernes

plikt

til å

fremskaffe

et solid

faktisk

grunnlag for de omtvistede

påstander

ikke

på

noe som

helst

vis

innbar en

forpliktelse

til årøpe

navnene til de

personene

som

hadde

gitt

de

opplysningene

som

artiklene

var basert

på

(se,

mutatis

mutandis,

Cumpana og

Mazare,

foran sitert,

I

106).

53.

Domstolen

bemerker

likeledes at

klagerne

i

sitats

forrn

gjentok

det

som

visepresidenten

i handelskammeret,

E.

C.,

hadde sagt

om P. S.' deltakelse

i

stiftelsen

av

Moldova

Bank

("Vi

kom til den

konklusjon at

vi ville investere

noen

millioner,

i

henhold

til våre

midler",

$

t herover).

Men

i

sitt

vitnemål

for førsteinstansdomstolen

benektet

E. C. bestemt

å ha sagt

dette.

Påstandene om

P. S.'

planlagte

investering

ble

heller

ikke bekreftet

av

noe som helst

annet bevis,

slik at

Domstolen er

ikke overbevist

av klagernes

argument

om å ha

vær1 i

god

tro.

Tvert

i mot anser den

at når de

gientok

utsagn tillagt

tredjemenn,

skulle

de

ha

utvist

en større

strenghet

og en viss

tilbakeholdenhet

(se,

mutatis

mutandis,

Stangu mot

Romania,(besl.),

nr.57551/00,

09.1

1.2004).

54.

Som

følge av

fravær av

god

tro og

faktisk

grunnlag,

og selv om

den omtvistede

artikkel

har sammenheng

med en

videre debatt som

er

svært aktuell

for det rumenske

samfunn,

nemlig

korrupsjon

av offentlige

tjenestemenn,

tror

ikke domstolen

at man

kan se

i klagernes utsagn

uttrykket

for

"

en

dose overdrivelse"

eller "provokasjon"

som det

er tillatt

å

gSøre

bruk av

i

utøvelsen

av

journalistisk

frihet

(se,

mutatis

mutandis,

Dalban mot

Romania

(GC),

nr. 28114195,

$

49, utvalg

1999

-

VI).

55.

Domstolen

noterer at Høyesteretts

resonnement

først og

fremst hviler

på

konstatering

av

en ikke-økonomisk

skade

hos fornærmede

på

grunn

av de

omtvistede

skriverier.

Klagerne

kan bare

påstå

at domstolens

anførte

motiver

ikke var

tilstrekkelige,

og

så lenge de

selv har unnlatt

å

legge frem

for

domstolene

argumenter

og bevismidler

som støtter

dette,

har

de

fratatt

de nasjonale

dommerne

muligheten

til å

vurdere,

med kjennskap

til alle sakens

omstendigheter,

om det

har

skjedd

eller

ikke en

overskridelse

av

grensene

for tillatt

kitikk

(se,

mutatis mutandis,

Cumpana og

Mazare,

foran

siteft,

$

i07).

56.

Tilslutt

fremhever

Domstolen at erstatningen

klagerne ble dømt

til å betale

til

ektefellene

S.

var relativt

beskjeden,

nemlig et

beløp tilsvarende

831

Euro til hver

av

de

fornærmede.

(..

..)

57.

Men

henvisning til det

rom

for skjønn som

de kontraherende

stater

har i slike

tilfeller,

anser

Domstolen

i lys av sakens

omstendigheter

at den

sivilrettslige

dommen

mot

klagerne

ikke var uforholdsmessig

i forhold

til det

etterstrebede

legitime formålet,

og

at den

påklagede innblanding

derfor

kan

passere

som

"nødvendig i et demokratisk

samfunn".

58.

Av denne

grunn

har det

ikke skjedd

brudd

på

Konvensjonens

arlikkel

10

(.....)

(OSLO,

den

24. mars

2006/LEM

)