(Advolcat

Lars

E. |ulørlsr

otterseilelse

av:,)

EUROPAIT.ÅDET

D

EN

$U

R

O PE

I S Ifi

M E

NNESKNI{IITTIGI{

ETSD

OMS

TOI,EN

FØRSTA

AVDELING

I(JENNBLSI}

OM

IIITEMME

AV

Sah

nurnrner

60916/00

hrngitr av

clhristos

PASALAIIJS

og FoNDATtIoN

Dtr

plltrssn,

sA

mot Iilellas

Den

liuropeislce Metrtreskercttighetsdornstol

(første

avclcling),

satnlet

clen 4.

juli

2002

i et

kaururer bc.ståencle

arr

FrLr

ir.

T'lJLIil:iNS,

1tre.s'

i rlen

t,

I lerreire

G. ISONIjl,f ,O

P. LORNNZDN

l\'n

N.

VA.ilC

I-ierrcne

U.

I,LIVIT',S

A. I(OVLF.I\,

dontmere

M.

VI{ON'I'AI(IS,

t il lcal

t dommer.

og

B. IrRII'llilt(\1-1,nttdelinge.n.ssekretær,

Tatt i

betraktriing det forannevtite

saksanlegg

inngitt clen

i. august

2000,

tatt

i betrakttrilg

bcmerkningel inrigitt

av

den

rnnklagerle

regjering

og de fra

klagerne

som

svar på

clcn,

ctter

å ha

overlagt,

2r,gil

lølgende

l<ierinclse:

t?ÅI(TUM

Deir fbrste klagereu,

Christos

Pasalaris, er

fødti 1925 og bor i

Athen.

I'Ian el

journalist

og

'forfatter

av flere

bøker

og,

på

det al<tuelie

tidspunkt, redaktør

fnr avisen

l:leftheros

Typos

("81"'),

en

riksavis ttred

stot't opplag. Den andre

kiageren,

Fondation

tie Presse

SA, er et

aksjeselskap

s01r har

sitt

sete

i

Atheu;

det er" eier av

avisen

Eleftheros

Typos. I(lagerne

er

representert

for clornstolen av

advokat

G,

Mavros,

Athen.

Sahelrs ornstendighcter

Sakens fakta slik

cle

er

forlclart

av

l<lagerne lcan oppsrimlneros

som følger

Den

8.

september

1995

publiset'te

ET

en artikkei

uncler

tittelen

"skanclalc

i Arta etter

alvorJige

arrklager rnot

dcm",

"En

bombe for domrnerne".

I)cn orntvistecle

artikkel

1ød

som

fblger:

"Opplysningett

otrt at IIøycsteletts

tlonrnrerc

forfølgcr

en disiplinær'sal<

rnof

to tlolnrrrcrc

i tjenc.stc

i fylkci

lrnl

foliirsal<et

cn vcrital:cl

sl<andale i

Aria)'.

Statsadvokat.l. lt4

og tilrgrottons

president,

.li'u K. G.,

el

arrsetl for

å

r'ære

irrnblandel

i cn klikj<

sonr

arrangerto

skinnrettssakel

i samalbeide

me.d

en

allsatl vcd

rettelis

kontor,

N.

K., og

eu

fi'enrtledcncle

adrrol<at i Aita,

hvis navn el ul<jcnt.

D$li øver.stc

påtalcnrynclighet

hal beordlet

en rett,slig un<lersøkclse

og har'overla{.t

clen

rurike

sakc,n til

presiclctrtctr

i appellretten

i Ioanniua, D. I).

I)elr ø\,erste

påtalernyudigltaton

er blitt

giolt

kjeni nrecl

{e to

<lottltrtst'ue.s

ulovligc

aktiviteler

sorn

fiø)gc

av on rapport

fra advolcatfor'euingcn

i

A1'ta.

u\vsløringer'

Sakcn startet nred anklager' liernsatt nrot rloururerue

av to innbygl3cle

i Arta,

en

1:ens.jorrert

polilirlann,

I).

S., og llrr A. I(.

Ii'orstncvrrtc

tr!if!orl

at dct

hatldc

sl<icrlrl

rrrrdersllrq..av_

bevis i cr!_Lnlt

sorn.irngil(l(

el(.sl)roptinsi0n

Ay.g.tlltgJ!ucrsolters

f4.!tq

qj.clltlom,

nrcn.s dcrl.ql.rjlrc

had.rl.g

blitt

strnfl${ønrt

av.Q.+.

donrstol i.4rtn

l'p,ld!.

lrun

ihkc ville la.:Er

lcplcserr{Sr_g_zl-y

crr

lrcnrståcntlg

rrdvollat i

bycn,

Det er e( t.egn

på

sakens dirnens.ioner

at aclvolcatfolenirrgen

i Arta har

krcvet at

l.løyestclett

skiftot. lt <le

to

rlonrrttctrto.

I rappot'tcn

lra riksadvolcatfullrnektigeu, I(. V.,

Ila mals 1995 er

deL omtalt

ytlelligere.skjelperxlc

onrstendighetel

lol tle to

clonmcrne.

Ilil<saclvolcatlulltrtclctigcr.r l<r'cvcle at

statsa(lvol(aicn

og dorxstolens

plesidcnt

gikl<

av

".

l)agen

ctter publiscrte

avisen en

ny artilckel

onr sarlme eultc

uncler-

tittelen

"l)ommeLkrigen

forverler

seg i Arta".

Derr

lø<l soin fblger:

"Saltcn

onr dett

jtrridiske

klikkcn

sortt lo dorrnrere er

arlseIt

I'or

ri

ha

vinlt n]ed

i, og

sonr ai,sa

julicliskc

avgjør'clsel etter

ogot {blgodtl>efinnende,

går'nå

irrn

i en ny l:ase.

I

en l<onfidcnsiell rapport

til

pt'esiclenten

ved

appelllctten i

loannirra,

.solr tzrr

ssg av cn

disipiitrtcrunclclsøkelsc

cttel

henstilUttg

lra i'løyesteretL,

fre.rnholder

presiclenten

lbr tingretten

i Arta,

fr.u

I{G., at hun ct'blitt

blan<lct inn i saken for åt fi'crnrue

cgenirrteresscue

til

Aclvokatfoi'cningeus

lorier',

advol<at C.

'1.

2

Anklagc

Fm

G. hevder

at

advokatT,

har

bedt om

at hun

skal lorlate

embetet

iArta

lbLdi

hun il<ke

har.

favolisert

liam

i cle

sakene hvot

han

opptrådte

sotn folsvalsaclvokat.

LIuu

alsel

a4vokat'l'.'s

opptleden

sonr

ubetenksom

og

provrtserenrle.

Statsadvokat

L

h4., som

anses å

være

innblandet

i saken,

har

på

sin

sicle

knytret

brårket

til

planer

sonr

tar

sikte

itå

å

.sverte hans

profesjonelle

rykte.,'

Infortnasjotten

i detl

førstnevnte

artikkclen

ovenfor

haclcie

allerecle

blitt ppbliscr.t

kvelden

fbr

de ble

irubliserle

avIlT

av

anclre

avjser',

nemlig

av Bleftherotypia.

Del

*umrr.

clagen,

6et

vil

si den

8.

septenrber, publiscrte

en

lokalavis

iArta

en ailikkel

mecl

identislc

innholå

og

clen

13.

septetnbcr

refererte

en annen

avis fortsetlelseu

av

saken.

I tillcgg

publiserte

LiksavisJn

Apogevmatini

den 9. september

en

artikkel

under

tittelcn "

f)e

to

åornmerne

nekter",

hvor

clet

ble

rapportert

som

følger:

"

På

svar fra

spørsmål

li'a

journalister

erklær^te

M:

,'Det

clreier

seg

orn

løgnaktige på'stanciet',

lJe

sotl

har

fiernkornrnet

ined

beskylclnilgele

lar-ha'cllet

merl

intensjon

orn å

skade.

Jeg

fortsetter

å

arbeicle

som

før. Angåencle

rnirr

formue,

har

jeg

pr.esisert

at

jeg

er

forpliktet

til

å

biclra

ti1

I''ern husholdninger

og at

jeg

ikke

ejer

fem

hus.',

I(lagcrne liar

lagt

fi'em

kopier

av

visse

clokurnenter

sonl viser

at cle

to

d0mnrerne.s

aclfelcl

alletede

tidligere

hadde vært gjort

til gienstan<l

lbr

offisielle

rapporter.

(genercll

rapport

fi.a

Ililcsaclvolcatfirlhnclrtigen),

og i tillegg

flerc

arrmeldelser

h"a enkelqrer.rn,.,"r,

Err

av disse

rapportene

lød

som følger:

"l)enclagerldajegblertrettn-rcssigclørrrt(,.

),såjegclomncrerlsor'nclømterneg(..

)rlrikkcøl'rccl

advokalertil

ll)oLi)artell (...)

og

clomstolens

sekl'elær'(.,.),

sorn

ersjef

forbanden,

Ilct.ervel

itjer.ti

i h"t.

byen

atcletskjcr

ling

i

1:titalcrnynclighclen,

Det

begyttuel

rnccl

domstoJs.sel<r'etæren,

sonr, avhengig

av hva

man

gir.

harn,

nre<lvir.ker

til

il

{l'ettrtilc visse

saket

og trenelc

andrc

til det er

fnl

scnt.

Jeg

hal hr,rrt

si nv vi.sse

aclvgl<atcr.l

Ar.{a

at

[or ii

'inne

li.errr

ien plosess

ttrå

tnatt

dr-a

til kontor<:t

til dontstolcrrs

sck:ctrul

(.,.)

os.

gi

ham

bctalirrg.

l.)cn.nc

tar

kontakt

urecl

statsadrckat

J.M., de låscr

ciøren

og arralrgereJ'opPleggct

ctter

ii

ba rielt

pcngcrrt:.,,

I herlhold

ti1

infbrnras.iotter

sotn

klagerne

haclcle på

ticlspunktet

fcrl

pl6lilcasjo'cn

av

clc

ottrtvistecle

artilclene

tlert 72.

augtlst

1995,

skal

advokatlblcniLrgcu

i

A;ta

5i

scrrcit

1blge'de

telcgrarti

til

ltiksadvokateu:

"

På

grutur

av

aill'erden

til

presiclelten

fbr.tipgretten

i Aria

kan

irun ilcke

fortsette ved

domstoicn

og utøvc

sine

oppgavel'uestc

lcltsår';

lor:at

clorlstoleu

skal

l<uttne

I'utrgcre

tlormalt,

urå hun

for'flyl{es (...).

['lvis c]ette

l<rarret

ilcke

oppfylles,

når

advokatfoleningengførebrulcavsil"ttyngste

lorsvarsvåpouoggåtil

sråil<i...)".

Ilen 12.

sep

temtrer

1 99 5 dern

en terte

atl

vo katfbreni

n

gen

cl enne

i

nfo rmers.j

onen.

I)e

ovcnlor

uevnte

rapportenc

oppfcrch'ct

llik.sadvokaterr

til å

be .statsaclvokatcl

vc<l

appelh-etten

i Ioitnnina

oin selv åt

gjennomløire

en

lask unclersøkelsc

og

fi'crnlcoltlrtlc

rncd

en

lregt'utrnet

Oppfutning

av

de to

donrmemes

altsvar.

Dcn 24..septcrrrbeL

1

996 foi:eslo

statsaclvokaten

at

det

ble igangsatt

disiplinærsal<

mot clern.

L

Prosadstren

for

Iingrcilen i

I'Jte.,s'.taloniki

iclet han

anså

den

første

av at'tiltlene

sorn

ble

publiselt

av lll'

og

{brste

og

siste

avsnitt

i clen

atrclre

som

injuricreude,

anla

M.

clen2l..ianuar

lggT

sak

for

lirrgettcl

i

'1'hessalo'iki

mot 6e

to klagerne

og

tl'e

auclre

jout'nalister.

l-iarr klevet

seg tilkient

opprcisning

urccl 20

millioner

clral<mer'.

I(lage|ne

1:åstocl

saken avvist

sotr uholclbar.

De

pårberopte

seg

ytr.rrrgsfi:i[ele1

og

llrcssef

ihelell

og nnclerstrelcet

at

de

orntvisteclc

artil<lcl

val'nrerrt

il opplyse

dcn

9{.lbnlligc

0pinion

otlr

dcn

ttriiictr

sotn

stntsaclvol<al<:n

tttørrclc

sinc

funl<s.jctner'

pii,

pg

clc

rapllqrierte

iklce

3

onl hans

pr"ivatliv,

De

omtvistede

beskyldningen

val

basert

på

reelle fakta

og inneholdt

ilgen

ftrruætlncise

mot

statsadvokaten;

i

tillegg haclcle

de heller

iklce

som

loulål å

injuriere

hapr.

Den 10.

juni

1999 avviste

clonstolens

presiderit

en

begjær'ing

fra

klagerne

orn

at

Riksadvokaten

møtte

personlig

i

rettsrnøtet.

Den 10.

juni

1998

iraclde

Lløyesterett

avvist å

fi'ernlegge

for

klagetne

de

rapporterle

sur

gyaldr

disiplinærforfølgelsen

av cle

to dornmerne

og

a1,giørelseu

fra

di'siplinærutvalget

vedrørende

clem, me<l

clen

begiunnelse

at

saksbehancllingen

vecl

clette organet var

konfidensiell,

Ved

dom

nulnn'Ier 2192

av 29.

ianuar

1999

frifant dourstolen

i søksrnålet

om erstatning

til

statsadvokaten.

Den

liernholdt

at de

orntiristede

artiklene

leflekterte

vilkeligheten

og hadcle

som

kilde

offisielle

clokumentel

satnt aucire publikasjoner

og rappolter,

signerte

ellei

unonyiil{og

soln hadcle

utgjort

grunulag

for at Riksaclvolcaten

hadde

i:eol.dret

en

ciisiplinær-Lrnclersøkelse.

I tillegg

haclde forfatteren

arr

dc

omtvistecie

artiklene

clistansert

seg fra

innholdet

av

de oveulot

nevnte publikasjonene

og rapportene

med å

[luke

orclene',clet

cr

tlevilt deL"

og uten

å

stille seg

bak innholrlet.

I(omrnentarene gikk

ikke r-rtorrel

grensene

for

vanlig

lrriLisk

joumalistikk

og de

orciene

sofii

val

bnrkt

lå innenfor

vanlig

språlcbruk.

Selv

om

artiklene

uttrykket

eu

skatp kritikk

og toh

i bluk negativc

harakteristikker,

var

innholclet

av

disse

iklce lirnnet opp av

avisen

og

clo

tok ikke

sikte

på

å

slcade

æren eller

ryktct

til

6c11 Ir4.

'lver

t i tnot

var

cle inspirert

av en

begrunnet

interesse

hos prcssell

og i

samfunuet

for

saker

som

haclcie med rettsapparatet

å

gjørc,

og var utelukkenrJe

inrrrettet på

iufbr.masjol

til

oflcntlighetcrr.

2.

l''rosedyren.for

crpltullreue.n

i 7'he.s,taloniki

Dcn 30.mals

I999 anlcel

N4. den

overlbl

nevnte clommcn

til alllielllcttcn

i'l'hessalorriki.

Motl

c'lom nr. 3242

av 24.

novembeL

1999 bestemtc

appelh'ctteri

at cle

omtvistecle

artikler.

var

æt'el<renkcude

og

døurte

lclager

numnler2

tjl å betale

l5

rrilliorrcr'<t'alcrlcr

til

M., sanrt

til

å

betale

saksomkostninger.

I

særclcleshet

bemerket

appellretten:

"l)c.

otrrlvi.stecle allil<lone

litrclde,.sinc forløpele

i lengre

altikler i avisen

litc{ihcLotypia

clcn

7, og

8.

septcrnber

t99,5

sorn følge av rapporter

lettet

l'D.ot dcn ankendc

lrart

fi'a lre

pci'sorler'.

I)isse

arl.iklenc

rfipjrol,terte

at

lliksadvclkaten

hadcle

beorchet

on trndersøkelse

for'å kor:statele

om

(lornincnrcs

harxllenåtq

var

is1.i<i

inerl

<le

etiske

r'eglerre. Dct

trle

også nevttt

at lLiksadvokatfullrnektigen

i egensl<ap

av inspcktør

for

clerr fernte

tlorn.stolskrets

hadde foreslått

i

sin

lapport

av l.

rnars

1995 at

den ankencle part

og

lx.esiclenien

for

tingrel.terr

i

Alta ble

folflyt[et

ettr.rsom

lorbindelsen

nellorn clem var.særlig

ausponr

(...).

Naecl

henvisning

til

clen overilor

trevtltc

ral)l)otten og c1e

fi.a

prirratlrersouerre

(...),

og lrvis innhokl

utgjorcle

-

lrvis

sanne

^

lcgnstatering

av

stlai'lbalc fothold

og bmdcl

på

disiplinærbcstcmrnelscr',

ba Ril<saclvokaten pre.siclor]{crr

lbr

apelL.etten

i Ioannirra

om å

gjerriolnløre

eu undelsølcelsc

(...).

l)er'rned var de delette av

d0

onltvistede artiklene

som

viste

til uncler,søl<elsen

baselt

på

rc.clle

lål<ta

og

l<rrnnc

dernred ikke

"^kadc

klagel'nt:s

pelsonlighcl.

I)essuten blc disss

fakta

putrliscrt

li:r'ri inl.omrere

leserpe

our clerr

vilkårllige

og

unøyaktige

lakta

s,rrn kuunc skade

{Drcrl og

ryktet

t,il den ankerrcle

part

ulovlig

og overlagt.

Irør.stc

avsnitt

j

cletr første artikkelerr

firrtaite

at den ankencle palt

"rrar

urecllenr

av en

gjeng

sorn

at.rangerte

skinlreltssaker'(.,.),

dvs.

at de deltok

i en lukl<et

sirkel

sorn or:ganiseltc

1)el'.soller

mcd ulovlige

inter.csser

og ar

dc

denned

giorclc

seg

nredslcyldige

i

å ha avsagt

rrlilctige rettslige

avgjørelscr'

for

å

tjerre

l)enger.

l)et anclre

av.snittet ul-elot l.oltreholdel

crm at

clotnmernc "ble

an.sett for

innblan<let"

og

plesiselte

at

Il'iksaclvokaten

',cr blil

giort

kient rned dc to

clotnmertres

ulovligc

akliviteter

som

lølge

av en tappnr'l

fi'a

aclvokalfor.eningel

i Arta',.

i

lemtc avsnilt ut{alte

tnall

at atlvokatforcningen

hacl<lc klevet

at clc to

clonrrnclrre.s]culle

l.brflyttes,

I)cn

arrc;.e

ar:til<kelcrr

(...

)

presisertc pii

nytt.

alt

det

som angikl< cleltagelsen

i cn

gjeug

av

dornrnofe

s0rn

"avga

rettsligc

bcsltrtningel

otter

cget

folgodtbelinnende",

dvs,

(...)

ikke i henhokl

til en

samvittighetslirll

vurclcr.i69

av

sakc:n

l>asclt

1;:i

clc l>cvis .som lra<klc

blitt

ft,1u.

L1

Uansett

var alle

clisse

påstanclel

løgnaktige,

ettersotn den ankende palt

ikke var

rnedleur

av

c1l

"&jong"

og ltarl

hadcle aldri foreslåtl

å dørnrne

eller frifinne

noen tiltalt

"etter

eget

forgodtbefinnende".

Advokatf:orerringep

i

Arta

hal

aldri i noen rapport kr:cvet

at den

ankende

part

skulle lbrllyttcs

og har

hcllcr ikkc i Lappolten

fi'ernfør.{ nog

oul

illegale

aktivitetcr

fla

hatn, .slik

som det var

sagt i disse artiklene. Disse arrklagene

el'egnet

til å

skacle

-

og i rlettc

tilfellet har

de

skadet

*

æren

og ryktet

til

dornmeren. Klenkelssn av den

ankencle

parts

personlighet

var

ulovlig

(..,)

ettersom artikkelen ble

publisert

før' clisiplinærprosedylen

vår avsluttet

(.,.),

dvs.

pir

et staclium

da

ttsi(yldspresunsjorren

gie)der

og lesernes

rett 1il å

bli

infonnert

rnå vilce

for folpliktel.sen

til å beskytte

<len

ankonde

palts pelsonlighet

(...)j

I tillegg var

dct ovei'lagt

ettcrsonl

(klager

nr. 1)

redaktør'en

lor avisen

begikk

en

alr,orlig

feil

vcd

ii tillate

publ.ikåsjoncn

av

artiklcnc: I'lan i,isste

at clisse

kuune

skaden ærol

og

rykte.t

til <len

ankendc

part

og at

disiplinærptosed),r'en

ikl<e

var bragt til

endo, noe

som

påia

harn en

særlig l'orsiktighetsplikt

med hensyn

til sannhetcn av

cle

påstander

som var blitt

lekkot

på

ulovlig

vis

onr

denne

prosedyron (...).

I)enne

skaclen

var

ekstt'emt alvollig efLelsoru

hele lanclet ble kjent mecl påstanclenc

og avisen ikke publiserte

noen

beril<tigelse nåtr trn<lcrsølcelsetr

viste

at det ikke var

gruluilag

for

de angjelclende

llersoncr's

påstarrcler.

Det

onestc

fhlctutn

som

ble lconstatert

under unclersøkelscn,

nlall

$oln ikke

ga

foranleclning

til noen

sanks.jorr,

var.at derr

ankencle

part

på

sitt

kontol',

ulon at

e1l

lettssckretær haclde

vært

til

stecle, hadde

folcslått en

fellesstr.aff fcrr clen

tiltalte

(.,.)."

3.

Prosedltren.for

Iløye.sterett

Den 14. desember 1999 arrlcct

klager nr.

2

appellrettens

avgjørelsc.

Vecl

clotn ltr.

7BB

av 19. mai 2000

stadfeslel

Fløyesterett

nppellretlens

dom.

Derr

ansfi at

.sistnevnteilcke haddc

dørnti sttid

rned artilclene

l4

$$

I

og2 igrunnloveri

eiler

i(onrrensjonens

artikl(cl

10 og at appellrcttcn hailcle

gitt

fyldcstgjør:cncle

!]r'unner

for

sin

avRiØrel.se,

4. l:)'slatningog,s'al60mknsl.nirtget'

betnlt

uttlclugerne

l'otalsummen

i erstatning

betalt

av

lrlager

nr.

2 lreløpcr

seg til 22

842

BB I dlal<nrer,

solr.r

r,rtgiør'es

av l5 ntillioner

drakmer

som

opprei.sning

og

5 929 422

sorn renter på

den

nevllte

slurin-iell. I I 60

000 clraknret'

gjalclt

sal<sorrkostningcl

og

rettsgebyrer

til

striten.

l)e

greslce

clomstolene tilkjente

statsadvokal" M. 25

nrillitlncr

cL'al<rrrer

i

anch'c

salcer

som clerrne

anla mot anclre

aviser

basert

på

cle

san:irrc fur'liold.

I]. llelcvant intern

Iovgivning

0g

rcttsllrilhsis

13estemmelseu

i

lov

nr.

1178/19B1

orl prcs.scns

elstalningsplil<t,

slilt

(1cn

er

endret

mecl

lrestemrrelsen

i

$

4 i lov nl'.

2243/1994,

sicr:

"1.

lliclerr

avllrrtrlikasionenerforpliktettil

åerstattefLrlhutdenøJ<ouontiskcskadeogågi

opprcisnirrgfoLiklce-

øl<onortisk tap sorn lølge

av en artikkel

sot:r skaclcr æren og i'ylctet

til euhvcr'llers<ln,

selvorn ansvarct.sonr

følgcr

av artikkel

914 isivillor,l:oken,

intens.joneu

ihenholcl

til artikkel

919 isivillovtrol<err

ellcl lcrnnskap

ellcr

r-rvitcnhcl

oln laktutl'l

i

hcrr.hold

til aLtikkel

920 i

sivillovbol<cn

ol anvcndelig pii

lcclal<tør.en

for.

artikkelcn

eller', lrvor deutre

er ukjent, i'cdaklør'en

cllel

s.ielie<laktøren

lbL

publikasjonen.

?.. Minstcbeløpet

lol elslatningsopplc:isning i hcnliokl

til

altikkel

932

i

sivillovbolccn er I0 rnillioncr.

ch'akmcl(...)"

5

I)e

lelcvante

bcsternnrclsel i sivillovllokeu

bestentmer':

Artikkel 57

Deu

som

på

rettsstridig

vis

er angrepet

på

sin

per.son

har

rett til

å kleve at

angrepet

bringes

til opphør

og, i

tillegg,

at dctte

opphørct'for

frt'.rntiderr.

i-lvis

skadcn

gjelder

personligheten

til en

avdøcl ei

clet

ektet'ellen,

slektninger

i nedadstigende

eller

oppaclstigencle

linje, br'ødre,

søsh'e

og

testamentsarvingor

som innehar

derrne

retten.

I(t'av om ersiatning

i henholcl

lil

Lrcstenrnrelsel

om

ulovlige

hancllinger

er ikke

utelgkket.

År'til<l<el

59

I cle till'eller

sortt er otnhatrdlet

i dc to foregående

artikler

han domstolcrr

i

clen dorn

sonr avgis

i søksrnål

fra

skadelidtc,

og sett hen til

skadens art,

også dømnre

rlen ansvarlige

tit å

betaie

oltpreisningserstatnirrg

til

skadelidte.

Denne o1:preisning

kan bestå i

betalirrg

av en

pongesulll,

i en

besternrlelse

onr offentlig[jøring,

eller

noc

alrlg(

sorn følget'av

sakens

ornsterxlighcter'.

Årtihlcl914

I)etr

sotrt

rned lovstridige

hancllinger

forår.saker

skade

lol

Ired.jernann

skal erctatte

skaden,

År'tikl<cl919

l)en sorn med vilje

for'år'.saker

skadc.

ltrr

treclie.marrn

ved

å handle i .slri<l

llcd

gocl

skikk skal erstattg

skadeli.

Årtikl<cl

920

I)en

som fretrrsettet ellel

spler rrliktigc

olrplysningel

ente,r r'not boclre

vitcncle

ellel

sorn

følge av uvitenhet

so11

kan lastes

hanr, og

sorn selter

i

fare

kt'edit{vcldigitetcn,

yll<et

eller'fi'enrtjden

til trc<ljernann,

skal er.slatte

skatlcl.

År.tikkcl932

[Javhcngig

av

crstattrittgcu

fbr lonrucsskacle

vccl

e.rr

rrlovlig

haudling,

lcan

cl<>rl.stolcrr

og.stl tilkjennc

err

riprelig

opltreisrrirtg

i1:crlger

i

henhold

til

sitt sl(jønn

fol

ikke-økononrisk

skacie.

Dcrtc

gjel<lci

særlig den

sorn cr.skaclet

1rå

helserr, æren

cller

kyskleten

ellcl

sotn har

r,ært

irerør,et sin Il

itret, Ved død.sfølgc

kan denne

er.statuirrg

bli

giLt

til

oI'l'erets fanr i lie

sent

pr

e t i tun

do

l

o

r

i,y.

Dc relevante

bestetnmelscl

i stral'l'eloven

lytlel

sont følget:

År,tikkcl3(>2

I)en sotn vecl

J:vilket

sorn helsl

miclclel

påstirl

overlol en anllen

ellcr

slrlel til

skarle for

nocn lakta

soor er

egnet

til

å

skade

ir:l'stl

ellel

rvktot,

blir

ir

straffe med l'engselsstraff

i irurtil

2

ir eller mecl

en bot.

lløtestr.aff

k.an

pålågges

i

t illcgg ti I fcngselsstraffcn.

Artikkel363

llvis i cle tilfeller sor]t er rrevrlt

i alLikkel

362

på.starxlene

el u$anue

og dcrr

lrer'.son

sor']1 or an.svaLlig

vissl.e

cie.t,

skal han dømtues

tiJ ntirtst 3

måncders fengselsstraff;

en bøtostlaff'kan påleggcs

i tillegg

til Iengselsstr.afieu

(..,).

De

gre.ske

tlottstolcne

frcmhoider

at plos.serl

har rett til

å

publisere

inftrnlasjillcr

og

spre

.ttreng

kritikk

liva angår

en

persoll

soln

har offenilighctens

intcresse.

Dellne

rotten

utØves

legalt til og Ined

om infonnasjonene

er

objektivt

gale

eller

unøyaktigCI

hvis clen

som

.sprgr dem

ilcko visste åt

de var uliktige eller

rnan ikl<e tok

sikte på

å skade

æron ellor

ryktet

til

veclkommcnde

pelson.

I tillegg

hal cle vurcicrt

at

det

ikke er

mulig

å kreve

av

pressorl

at

infttrmasjoneue

roflektet'er clcn objcktive

sannilcton;

clct

er tilstrekkelig

at

presscn

er

j

go(i

tro

ol11nøyal(tigheten

av infomrasjonell

og at dr;n

beviser

clen

nøclvenclige

lblsiktighet

i å

vr:rilisere

iltfounasioueno,

I-lva angzil' redaktr,lLcnes

zrrlsvar

for å l<orrtrollel'c

og overvårke

t)

innholdct

i informasjorolt r^om

publiseres,

går

clen il<ke

så langt

som til

å kontrollere

sannheten av hver

eneste

publiserte

inforurasjon.

I(I,ÅGEMÅI,

I(lagerne

påstår

at

donrstolenes

erstatningsclorn

Irar

medførL

et

brudcl

påi

artikkel

10 i

I(onvensjonen.

IT.BTTSANVENI)IiI,SE

I(lagerne

påstår at

clet

har

skjedd brudd

på

artikkel

l0 i l(onvensjonen,

sorn

bestemmer:

"1.

Ilirhvet'ller'sott ltat'rett

lil yh'ingsli'ibet,

Dcnne

rett

innbefat.tel

meningsfi.iliet

og

fiitret til

å rnotta eller

lcommunisere

inforrnasjonel og ideer

uten at offentlige

myn<liglielel

kan

gr.ipe

iun i clet

og uten

hincler

av

grensor.

Nærr,ærenclc

artikkel

er iklcc til hinder

1ol al

statenc unclerle.gger

ladiokringkastingsselslcaper',

kinocr

elle,r

fiernsynsselskaper

en konsesjonsordning.

2.

Utøvelsen av

dissc f ihetene

innetrærel

og.så

pliltter

og ansvar

og lcan urxlerlegges

visse

foruraliteter, vilkår,

restLiksjoner ellel

sank.sjoner

i nreclhold

av klv hrris

de utgjør

nøclven<ligc

virkemidlcl

i et

demolcratisi< samlitnn av

lrensyu

til ilen

nasjonale

sikkelhelen,

clen

terr.itor.itlc

illtogritoten

eller

dcrr

olfuntligc

sikker'heterr, for'

forsvarct

av

orclen

clg Ior-hindi'e

kr.imir:alitet,

beskyltelsen

av

ltel.se.n eller

nioralen, ber^kyttel,scn

av

lyk.tct cllcl

r'cttiglrctene

Lil

tlerljernann,

for å

forhinclr:e

spreclningcu

av konf

idensiell

ini'olmasion

eller {br'å

ivareta

den dønimenclc

uryrrcligbets

autoritei og

iravliengighet."

l. ilegieringon

bcr

for'st Donrstolen

om å avvisc

saken

i den

grzr<l

ilen er

anlagt

a\/ klager

1)t.

i

fordivt;cll<onltren(lc

irangler

ogcnskapen

å r,a:re

olhr i den

botydnitlg

sont

I'ølgcr av ar[.

5,

lørslo

av.snitt

i

Ifuuvcrisjonen.

l)en

undelstreker

at

hådc førsteinstan.sdoni.stoleu

og

appelh'ctten

avviste.stalsachiokatens

saksanlcgg

så lar-rgt

det var

anlagt

lrot

aviselts

reclzrktør.,

og at

den cncste part

i .sal<en

for I'Iøyes{erctt

var

klager nt'.

2; det

or barc

clenne

soru hal

iliilet

betale clcn elslatning

so1r1

appcllrettert

trester-r'rte.

I(lagerne

fremholder

at

domurcn

mot lclager

nr, 2 om

zi betalc

cr.slatrring

innebisrer

ansvar

frlr

klagel ru.

I

og clerfor

rcflektcres

ogsii

på

hanr.

Domstolcn ruinner om

ett mecl

"offer"

betegner art.

5,

1. avsnitt clen

1:erson

solr

er direkte

berørl av tien omtvi.stecle

handling

cller

unulatclse

og at

brLrdcl

pår

bestemmelsen

kan

ha

slcjeckl

seh, t)ttr de{

tlcke loreligger

en slcade;

clerrrre

spillel ingen

rolle unntatt

l'or

det

som gjelcter

$

4l

(se

mellorn

andre dorn

Pragcr

og

Ober:schlick

rnot Ø.sterrjke av 26.

april

1995,

serie

A nr.. 3i

3,

s, 15,

$

26)

Dotnstolen

ånser

at den ikkc

mil uttale.seg

om

clenne

innsigelse

fi^a

Rcgje.r'ingen

cttersorl

clcn

lconl<iudcler

rlecl

avvisrring av sakcn på

grLlnrt

a\/

anch'e

ftiilrolcl.

2.

Når clet

gielder

holdbarhetet: av saken

fiemholcler

Regjerirrgen

at salcsøkerne

utøvet

sin

ytringsfi'ihet

på

cn ntåte

som

skadet en

dommers

personlighet.

Dc

intelns

ciomstoler

avvcict

cle

to

partcnos

interesscr

og

dtøftet

om

de

r:mtvistede

artiklerrc

fur'l'Lrlgte

et

lilrrnårl om å

informere ol'funtlighetert.

Appellclomstolcn

og Lløycster ctt l<orilcludcrte

rnecl

at

rnåten

clissc

artiklene

var

formulor:t

pår

ilrlte

ga

lloe

bidrag til

of

lentliglietens

behov

firl i:rfornias.jon.

Itegjelingen

crl<lærel

ir

stå fullt

og helt bah

appellrcttens

rcsonnemcnt.

1

Klagerne fiernholder at

appelldomstolens

dom tolket

de

orntvi.stede

artikler i en

inening

som

ikke

fulgte av

de

slresifikke

tertner

som vil

anverrdt,

helier

ikke av

kclnteksten,

og

giorde

en

urtillatelig

og

rnindre

overbeviscnde

wrrdering

av sakens

fakta.

Dc

ointvistecle

artikiene

pt'esiselte

at

statsadvokatett "val

ansett"

som del av en

klikk

sout avsa

rettslige

avgjørelser

etter

skinnrettssaker, Denne

anklage

starnmet

fra et

rilctig

faktum

og clet

var ciette

son'l

val

grtlnnen

til

at

en disiplinærsak

ble

beordret

not statsadvokaten.

Det fakturn

at ordeno

"vaL

ansett"

ikke bte

repetert

i hver etreste

av

cle

I I avsnittene

i do orntviste.cle

ar-tikler

medfør,er

ikke

et

"tvingende

sanrftinnstrtessig

behov" for

å

beskytte

den

angivelig

forhånte

æren

til

statsadvokaten.

I tillegg inneholdt

arliklcel

nr. 2 et

clementi

fra statsadvokaten

veclrørenclc

beskyldningel'te,

noe

sottr bidlo

til å

gjøre

publikasjonene

sctt under

ett

balanserte,

Bruken

i cieu

artdre

artiklcelen

av

ordene

"etter

eget

lorgodtbefinnen{1e",

som også

kom etter

ordette

"t)10

attsett", var

svært tnoderate

"sammenlignet

rned

ord

sorn

"vilkårlige" eller

"ulovlige".

Dessttten

var"beslcyldningen

i clen

lørste

artikkelen

om

at

aclvokatloreningel

i Arta

hadde ltrevet

ibLflytting

både

av

fru K.

G.

og av

statsadvoiraten

basert

på

en uriktig

informasjort

til artikkelens

redaktør;

dette

kan irrriclier

tid

ikke

berettige til

å

pålegge

en

ersl"attting på

15

rnillioner

drakmet)

noe

soln cr 50

% mer eltn

den

minslesunr

som lovel

setter.

I)ornsl<;lett

tttlteLer at

dct iltke <n'bestriclt

i

saken at clomrnen

rlot lilagel

nr.

2

for injur.ier

utgiør

en

innblaudiug

fra offentlige

rryndigheter

i utøvelsen

av

saksøkeures ytringsli-ihet

i

henhold

til I(onvcnsjoncus

artiklcel

10.

S1rørsnrålct gjenslårr

om en

slik

inrrLrlanding

kan rett.furcliggjørcs

me<l

bestcmnclsens

anc|s

itvsuitt. Det

et'clet:urecl

fbraniccluiug

til

år drøfte

om innblarrcliugen

var "i

henholcl

til

loverr",

tok

sikte

på

et legitirrrt l'om'rål

i lrenholcl

til

beslernmelserr

og

veir

"nøclvcltlig"

"i

cl

demol<r'atisi<satrfut'ul"(dclml,ingensmolØstcnikeavB,.juli

l986,serieAnr.

103,s.24-2.5,

{)$34-37)

Dourstolen

atlseL

at

inrrblanclirrgon

val'

"i

rnedhold

uiv loven",

r'Loe

sorn clessutcn

ikke

er blitt

bcstriclt krr

clen,

clclt'tluen

rnol" l<lager

nr. 2

baserte

seg

på

bcsten'lmelscu

i lov

nL,

i

i78ll

981

,

som

gjclder

llresseus

erstatuingsansvar,

på

artilclene

57, 59,

g j4, glg,

gZQ

og93T

i

sivillovbolcen

og

i tillegg

artiklene

362 og3(r2

i str:aifcloveu,

Inrrgrepet

tol<

sikte

pii

et

legitinrt

folnrål

ihenholcl

til

ancJre

zrvsni{ti

alt,

10,

nerirligbesl<yttelsen

av

rylctettil

trecljerlann,

Det

gjenstår'

å

drøfle otn den kritjserte

bcgrensning val' "

uødvenclig

i et demokratisk

samfunn"

for.

å nå clettc formå1.

I

henirolcl tii

en lconstant praksis

fra Domstoletr

er

de1

såleclos

foranleclning

til

å bestenm'Ic

o11)

den omtruistecle

irrtrblanclingen

kolresponderte

mecl et tvingencle

sanrfunnsrnessig

behov,

om

den vat'

Ibrhold.srncssig i

fur-hold

til

det etterstrebecle

legitimc flor"nrål

og

ont cle

grunner

som

oppgis fia cle

offentlige

myidighetcrs

sicle

fbr

inngrepet

er

lclevante

og

tilsl.rekltclige.

Den |ar

ikkc

som oppgavo år

settc stlg

i

steclet til

de nas.jonale

cl<lrnstolelle,

mcrl

zl verifisere

upcler.

syusvinkelen

til ar t.

I 0,

og i l)rs av ireie

saken,

de beslutrringer

sollt er

blitt trul.fet

i krafl

av

cleres slcjøttnsmyndighet,

Domstolen

må

sålecles vurdere

de orntrzistede

artikler

i der.es

cgen

konteksl,

og mcd

hensyn

tatl iil

salcens

ornstenrlighetel

for

øvrig

(se

ruellom

ancJre

dornmcl

It're'ssoz og lloire

mot Frankrike (GC),nr.29183/95,

CEDII

1999-1,

g

45

og rlotn|'ltorna

mot

l,uxe.mltourg

av 29.

mar:s

2.00l

,38432/97).

Domstolen

minner om

at

pressen

spiller

en fl'erntredende

rolle

i

cn

rettsstat,

og at clet påliggcr

clcn å konrntuniserc

inlornrasjoncr

ogiclccr

om ternaer

av

gcnercll

iutcle.sse,

sljl< som

o

rettsvesenets funksjon.

Pressen

reltre.senterer

et

ay

de

virkemicller

sorn

de ansvarlige

politikcrnc

og den

offcntlige

opirrion råcler

over for'

å lorsikre

seg orn

at

dorrrrnerne

oppfyller

sitt ernbete

i samsvar

mecl det

oppdragsformål

son'r er

gitt

clem

sorn

ansvar.

Det

cr imicllerticl

hensiktsrnessig

å

ta

i betraktning

det

sær'lige

oppclrag

som den

dørnmencle

makt

har i et

sanrfutrn.

Sotn

garantist

for rettferdigheten,

en

fundamental

vercli

i en

rettsstat,

har

dens

virke

behov for

borget'ues

aktelse

for

å

kunne

lykkes.

Delfor

kari

clet vise

seg

nødvenclig

å

bcskytte

deltr

tnot desftuktive

artgrep

uten

seriøs

begrunnelse

sterlig

forcli

tlonrnrerne

har en plikt

til

tilbakeholdenhet

og er forhindret

fra selv

å reagere

(dorn

Plager

og Oberschlick

rnot

flsterrike

av 26.

apLil 1995,

serie

a nr'.

3 13, s. 18,

$

34).

Doutsfnlen gjentar

rlessrrten

nt ø'e4srirrr.:

fbr lillatclig

kLitikk utr,ides,

som

fcl

pclitil<ol.o,

1or

funlcsjonærer

i

offentlig

tjeneste.

Selvf'ølgelig

kari disse

grclrsene

i vissc

sakei

være

viderc

når

det

gje.ldeL

lirnksjonæret

sonr

utør,er

sin

myndighet

enn

for

en vanlig

bor:ger.

Man

ka1

irlidlertid

ikke

si at

funksjonærer

bevisst utsetter

scg

for en

nøye

kontroli

av

sine forhoicl

og

handlinger

nøyaktig

sotn

el1 poiitiker

og derfor

må

bel:alclles på

lih lirle

mecl

sistnevnte

hvis

det dreier

seg

om

kritikk av

clet'es adferd.

I'lva

mer

or, rnå

flinksjonæreue

for

å kunne

utrette

sitt

ai:bcid nyte

godt

av

l-oiks tillit uten

å bli

unødverrclig

fur'styrl'et,

og

clet karr

clcr'rccl

vise

seg

nøclvcndig

li

bcskytte

disse

n-rot lornærmende

verbale

arlgrep

nrens

cie cr

i tjenesle

(se

mttt,ti,t

nrt,ttr.tnrlis

clom Nikula

ntot

l,'inltmd

av 2j .

nrars

2002,

nr. 3161

1/g6,

$

4g).

Domstolen

noterer at

appelldomstolen

da

den unclersøkte

cle

to altiklene

gikk

i6

på

err

distinksjon

i hcnhold

til informas.jonene

soin ble

overbragt,

Appelllonrstolen

eLkiånner

at 6crr

clel

av artiklcne

sorl

fnrtaltc

on'r en unclersølcel.se

soul

vrrr

irrnledet

urot

dorrlnrernl

ng

bcsl<yla'lnlngetrc

mot

clem fi'a cukeltpersoner

var

sann.

i)å

clcn

anncu

sicle

{ånt

appelliettcn

at

ortl

og

uttrykk

solr

"

or ålt.:^olt

firr

ti værc

inrrirlanilet

i en

klikk

stlrr

arrangel:tc:

.-kinnrcttssakcr", "il\rsa.luridislte

avgjølelsel

i lienholcl

til

cget forgorl(lrelirl1e1{1c",

"aclvolcatfbleningetr

i

Arta ltar

krcvel

at l'løyesterctt

skil'ter

ul clc

to dolnr"nerne"

inneholclt

vill<årlige

og

nnøyaktige

opplysninger

og hadcle

skacJet

statsacivolcatens

rcr e

og Lespektabilitet.

I)<lmslcllen

ltarr ikl<e

ttndetsklive pår

lciagerncs

argunont

hvorettel

orclelie "et

ausett"

bnrlct tle

gallger

i teJcstcti

i clc

to

artilclctte

el

tilstrekkelig

til

ri

giclenlegenskap

soni

uarrlrcngige

og

nøytraltl i fbrhold

iil

opplyslririgetle

sorll

gis.

Selv

oni cle

6rnlvistede

artiklcr,^clerstiekcr

at

dct

fbltsatl

pågriL

en disiplinærunclersølcelse

og at bcskylclningerre

moI

clomilen]c

var

fi-etnkomntet {r"a enkeltpel'.5()l1el,

er lonen

og

ft>rmulcringen

slik at elcsisienscu

av

eu

slik

klikk

i Arta

ansees lbr

gitt,

likelecles

statsadvokatens

deltalceise

i ds anmeiclto

liarrcllirrgcne.

I

dcn*e

ilenseencle

viser

clotlstolen til at

dcn førstc

artikkelen

biant annet presiserer

at

"ben

øver.ste

påtalomyndighctcn

eL

blitt

gjort

kjcnt nred

cle to

<lorlmcrnes

ulovligc

aktivitcter.som

følge

av

etr rappol't

J'ra atlvokatlbreningcn

i Arta"

og at

"

I rallporten

fia riksnclvolcatl'ulinrelctigen,

I(.

V.,

{i'a

tlars 1995 er

clet orntalt

ytterligcr:c

slr.jerlrende

ouTstcncligheter

Iiu cle

to

clonrmernc,,.

lfil

slutt konstaterer

l)on'r,stolon

at loven

settcr et

minirlr"rm på

l0 miliioner

ch.aknrer

for.

erstatttitig

i injr-triesaker,

og al det

tilligger

domsktlene

unclcl

uløvelsctr

av clcr-cs

sldønusmyndighet

å

i?tstsette

den sum

i mstatning

sorn

blir

å betaie

til

ol'Ibr.et

ftrr

æt'ckrenkelsen.

Sumtletr

på

15 millionersonr

kiager

nr, 2, sorn

er en

ril<savis

nrecl

stort

oPplag, bie clømt

til å

betaie,

kan

ikke

betraktes

som villcårlig

eller uforholclsnresstg.

'1'att

i

betraktning

ialliall

de satulcde

ornstendigheter

rcdcgjort

fcrr ovenlor,

er den

omtvislecle

innblanding

ikke

ufarlrolclsrnessig

i lnLholcl

til

det et.te::str:ebccJc

legitirne

I'orrnålet,

Dc1

kan

srilcdes

ansecs

sol.)l

"t1ø(lvcndig

i et

dcmokratislt

sal.ufunu".

I

Det fu'lger

av

clette at saken

må bli å avvise

sorn åpenbart

gnrnnløs

ihenholcl

til

art. 35,

3. og

4.

avsnitt

i Konvensjonen.

Av

disse

grunner,I)omstoleu,

eustemrnig,

Er klcer

er

saken avvist.

Erik Fribergh

Sekretær

(Oslo,

den 4.I

1..2005

Lars Ii. A{ørk)

Flangoisc

Tull<ens

Presiclent

10